På engelsk oppstår det problemer i tilknytning til åpen kildekode, fordi ordet “free” på engelsk kan ha to ulike betydninger. Man fremhever ofte dette ved å påpeke forskjellen på “free speech” (ytringsfrihet) og “free beer” (gratis øl). På norsk har vi ikke dette problemet, “gratis” betyr at noe ikke koster penger, mens “fri(-tt)” er mindre knyttet til det økonomiske …
Uansett blir det feil om man utelukkende tenker på Koha som gratis. Joda, alle som har tilgang til Nettet kan laste ned kildekoden gratis, og gjøre hva de vil med den. Men er det gratis å bruke Koha? For de fleste vil det ikke være det. Man trenger en vevtjener å kjøre programvaren på, og man trenger kunnskaper for å installere systemet og holde det gående. Dersom man har disse kunnskapen innomhus, og en ledig server stående som man kan bruke, så blir de økonomiske utleggene minimale. Men virkeligheten i de aller fleste norske bibliotek er vel at man ikke har ledig serverkapasitet flytende rundt, og jeg tror ikke jeg tar alt for feil om jeg drister meg til å påstå at gjennomsnittlige norske bibliotek ikke akkurat flyter over av kunnskaper om Linux, Apache, MySQL, Perl osv heller.
Så hva må et bibliotek som ønsker å ta i bruk Koha gjøre?
På maskinvaresiden kan man enten
- investere i å kjøpe en server, eller
- leie serverplass hos noen som tilbyr denslags (Koha stiller noen krav som gjør at vanlige webhotell ikke er aktuelle, det må være snakk om en virtuell server eller co-hosting)
Alternativ 1 vil antagelig representere et utlegg i størrelsesorden 10-20.000 kroner (Hvis noen ønsker å korrigere meg på denne prisen så vær så god! Jeg er egentlig veldig nysgjerrig på å høre hva folk som har mer peiling på priser enn meg mener om dette…) . Så trenger man hjelp til å sette opp serveren, knytte den til Nettet osv. Kanskje man har en velvillig IT-avdeling et sted i organisasjonen?
Med alternativ 2 slipper man store investeringer i maskinvare som har begrenset holdbarhet, men til gjengjeld blir gjerne de løpende utgiftene høyere.
På kunnskapssiden har man også to muligheter, om man ikke har de kunnskapene som trengs. Man kan
- tilegne seg den kunnskapen som trengs for å installere, vedlikeholde og oppgradere Koha selv, noe som krever tid og interesse. Tid er som kjent penger, og skal man ta formelle kurs er ikke det heller gratis
- kjøpe seg til kunnskapen ved å leie inn en konsulent
Det finnes helt sikkert en håndfull bibliotek i Norge som er store nok til at de har servere de kan kjøre Koha på, og folk med kunnskapene og interessene som skal til for å gjøre det. Men jeg tør påstå at det store flertallet av norske bibliotek må belage seg på en del økonomiske utlegg om de ønsker å ta i bruk Koha som sitt biblioteksystem. Vi får håpe vi kan nå en kritisk masse av interesserte bibliotek, slik at noen “ser det likt” å tilby tjenester knyttet til systemet, samt “hosting”, for de som ser seg tjent med det (kremt, kremt…). Og jeg tror ikke jeg tar mye feil om jeg påstår at selv en “hostet” versjon av Koha vil være billigere (og bedre) enn det de eksisterende leverandørene kan tilby.
Er det da ingen forskjell på Koha og de proprietære systemene? Joda, man må bare legge mer vekt på den andre betydningen av “free”…
- Koha gir all verdens muligheter for skreddersøm, systemet kan tilpasses det enkelt bibliotek ned til minste detalj. Om ikke biblioteket selv kan gjøre tilpasningene kan man alltids finne noen som er villige til å gjøre det mot betaling.
- Dersom man betaler for utvikling av Koha kan man fritt dele det man har utviklet med resten av verden. Koha er en global dugnad, der alle drar nytte av hverandres innsats.
- Koha er ikke en “sort boks”, hvor man nektes innsikt i hvordan systemet fungerer. Med åpen kildekode kan folk med den rette kunnskapen granske hvordan systemet er bygd opp og fungerer ned i minste detalj.
- Dersom en kommersiell leverandør går dukken er det ikke godt å si hva som skjer med det programmet du benytter deg av. Sannsynligvis tar firmaet produktet med seg i grave, og all utvikling stopper opp. Med åpen kildekode vil du altid ha muligheten til å utvikle programmet videre. selv om ditt bibliotek skulle være det siste i verden som bruker Koha vil det alltids være mulig å finne noen som kan nok om Perl til å gjøre de endringene du ønsker.
- Utviklingen av Koha skjer på en helt åpen måte, der alle feks kan få innsikt av hva som til en hver tid finnes av feil og mangler.
- Koha benytter og tilbyr åpne standarder. Den dagen “Norgesbiblioteket” skal begynne å høste poster til nasjonalt fellessøk vil feks Koha sin innebygde støtte for OAI-PMH være kjekk å ha…
Dette er bare noen av de fordelene jeg kan komme på på stående fot. Kommer du på flere? Legg dem inn i kommentar-feltet!
(Innlegget er delvis et tilsvar til innleggene UBIS: Koha og Baktanker: Koha av John David/Rocke-D, avstedkommet av min presentasjon av Koha (nå også på SlideShare).)
5 responses so far ↓
1 John David // jun 13, 2008 at 9:10 am
Takk for oppmerksomheten rundt min oppmerksomhet! Jeg setter pris på at du trekker fram flere sider rundt bruken av Koha, også de som kanskje ikke er fullt ut positive.
En ting jeg lurer på er om det å ha Koha rett og slett ikke vil bli mer arbeidskrevende for det enkelte bibliotek? Når en er med på en slik “dugnad” bør en jo også delta. Akkurat det er jo det en betaler systemleverandørene for å slippe… De fleste bibliotek vil nok helst ikke ta på seg mer arbeid enn de allerede har hvis de kan slippe.
2 Kristin // jun 13, 2008 at 10:34 am
Har systemet gode muligheter for statistikk? En ting er årlig bibliotekstatistikk som skal leveres til ABM. En annen sak er all mulig annen statistikk som kan hentes ut av systemet og være et godt ’styreredskap’. Systemet jeg kjenner har svært gode statistikkmuligheter og det er verdt å betale lisenspenger for gode verktøy synes jeg
3 Magnus Enger // jun 16, 2008 at 2:28 pm
@John David: Det vil nok være veldig opp til det enkelte bibliotek hvor mye de involverer seg. Og det vil være flere måter å involvere seg på. En ting kan være å bidra med penger til utvikling. En annen ting kan være at man involverer seg i en periode, feks for å få utviklet en side ved systemet som man selv har stor bruk for. Jeg ser også for meg at hvis man går for en “hostet” løsning så kan leverandøren involvere seg på vegne av “sine” bibliotek, sånn at det kanskje ikke blir så ulikt en tradisjonell leverandør. Dette med “leverandører” i forhold til åpen kildekode er i det hele tatt et spennende felt, med mye upløyd mark! Jeg tror det vil kunne være plass for mange ulike modeller…
@Kristin: Dette med statistikk var et veldig godt poeng som jeg må innrømme at jeg ikke har undersøkt nøye nok. Det finnes muligheter for å hente ut statistikk, men jeg er ikke sikker på hvilken og hvordan. Men jeg skal sjekke det ut når jeg får litt bedre tid, om et par uker, så kanskje det kommer et eget innlegg om det. Siden dette er åpen kildekode kan man jo altids utvikle den funksjoneliteten man trenger. Jeg ser for meg en funksjon a la den som ihvertfall finnes i BIBSYS, der man kan hente ut “ABM-statistikk”, i form av en liste som er nummerert i samsvar med ABM sitt skjema. Definitivt noe å tenke på! Jeg har lagt det til som et “norsk moment” på Koha-siden i BibLab-wikien.
4 Jørn // jun 16, 2008 at 3:22 pm
Demoen som ligg ute syner at Koha har gode statistikkfunksjonar. Datamengda i demoversjonen er sjølvsagt ikkje stor, særleg ikkje for utlån.
Å tilpasse statistikken til ABM-krava er nok likevel ein stor jobb.
5 Magnus Enger // jun 16, 2008 at 3:43 pm
Det ser jo lovende ut, ja! Det ville ihvertfall være interessant å se på i hvilken grad de funksjonene som ligger der kan svare på ABM sine “spørsmål”. Så måtte det bli “trinn 2″ å eventuelt implementere en samlet oversikt.
Leave a Comment