colLib.info

Har du meninger om hvordan neste generasjons bibliotekkatalog bør se ut og/eller oppføre seg? Biblioteklaboratoriet utfordrer til dugnad - kast deg over allmenningen og kom med dine bidrag til Kravspesifikasjon 2.0!

Fredag i forrige uke holdt jeg et innlegg på et seminar om Koha i Drammen, i regi av SIKT. Det foreligger nå et referat fra seminaret. Presentasjonen min ligger på Slideshare. Demoinstallasjonen vil være tilgjengelig t.o.m. fredag 7. november 2008.

Nå blogger systemleverandørene! I hvert fall i Sverige: LIBRIS utvecklingsblogg. Et eksempel til etterfølgelse?

Selv om jeg nå er tilbake i 100% stilling som (spesial-)bibliotekar ved Høgskolen i Bodø, leker jeg fortsatt med tanken på eget firma, tuftet på tjenester knyttet til web-baserte systemer med åpen kildekode beregnet på bibliotek.

Et av spørsmålene som er vanskelig å ta stilling til er hva slags pris man skal ta for sine tjenester, feks hosting/drifting av Koha (som jeg ser for meg som et hoved-”produkt”). Her om dagen fikk jeg en ide som kunne løse det problemet: la kjøperne bestemme prisen! I min ubegrensede naivitet ser jeg for meg at norske bibliotek og bibliotekarer ikke ville ha samvittighet til å la være å betale, og kanskje ville prisen også bli høyere enn om jeg selv skulle sette et beløp. Jeg kan se minst to ulemper:

• at bibliotekene ville oppfatte det som en byrde å selv skulle sette en pris på en tjeneste
• at bibliotek med presset økonomi kan komme til å kutte “litt” i betalingen fra år til år, til de er nede på et nivå som blir for lavt

Hva tror du?

Hvis du ikke er helt sikker på om åpen kildekode og bibliotek er en heldig kombinasjon, bør du ta deg tid til å lese artikkelen Free for All: Open Source Software av Karen Schneider, fra School Library Journal. Karen jobber med å promotere Evergreen, men argumentene er like gyldige for Koha.

In the last decade, OSS products have extended to libraries. In some ways, the emergence of open source software brings us full circle to where we were 30 years ago, when librarians were leading innovators who developed their own cataloging programs. 

Wikipedia definerer i skrivende stund FUD slik:

Fear, uncertainty and doubt (FUD) is a “tactic” of rhetoric used in sales, marketing, public relations, and illiberal democracies. FUD is generally a strategic attempt to influence public perception by disseminating negative (and vague) information. An individual firm, for example, might use FUD to invite unfavorable opinions and speculation about a competitor’s product; to increase the general estimation of switching costs among current customers; or to maintain leverage over a current business partner who could potentially become a rival.

FUD eksisterer i beste velgående når det gjelder åpen kildekode i biblioteksammenheng, men det har Equinox, et firma som tilbyr brukerstøtte for det åpne biblioteksystemet Evergreen, satt seg fore å gjøre noe med, gjennom en serie med FUDbuster-artikler. Selv om Evergreen vies spesiell oppmerksomhet i artiklene er de vel verdt å lese også med tanke på andre bibliotek-relevante systemer besert på åpen kildekode!

Endelig er Koha 3.0 her! Se Release Notes for detaljer.

I Vedlegg 2 Tekniske krav til Sluttrapport fase 1 fra Biblioteksøk heter det:

MARC21 er anbefalt som nytt nasjonalt utvekslingsformat for bibliografiske data. De fleste norske bibliotekkataloger/systemer vil fortsatt benytte NORMARC internt, og vil være avhengig av programvare eller tjeneste for å kunne konvertere til MARC21 ved eksport. Flere systemer tilbyr fra før poster i marc21-format, men dette er basert på eldre konverteringstabeller for mapping NORMARC-MARC21 som ikke tar hensyn til konverteringsregler som utarbeides av den norske katalogkomité. Det påligger Nasjonalbiblioteket å stille nye tabeller og programvare til rådighet, og hvis og når dette blir tilgjengelig vil det like gjerne kunne benyttes på mottagersiden. Det vil derfor være rimelig å akseptere både NORMARC og MARC21. [Avsnitt 2.3, min utheving]

Hvis NB skal “stille til rådighet” programvare for konvertering  mellom ulike MARC-dialekter, så bør de (også) gjøre det i form av en åpent tilgjengelig Web service, hvor man kan sende MARC-data i én dialekt inn (via HTTP POST) og få MARC-data i den ønskede dialekten ut. På denne måten vil man gjøre det enkelt for de som ønsker det å eksperimentere og innovere, noe som på sikt vil komme oss alle til gode.

Har du ikke hørt om “Biblioteksøk” er det bare å legge seg navnet på minnet nå:

ABM-utviking og Nasjonalbiblioteket går sammen om å utvikle en felles søke- og lånetjeneste for norske bibliotekskataloger og andre relevante biblioteksressurser.

Dette prosjektet er interessant av flere grunner:

• det vil gi oss en ny* samkatalog, én samlet inngang til norske bibliotekressurser, noe som vil kunne medføre
  •  at vi får et naturlig sted å lage “den sosiale katalogen” (med kommentarer, tagging osv) - i et lite land som Norge er det mye som tyder på at vi må opp på nasjonalt nivå for å få den kritiske massen av brukere som må til for at slik funksjonalitet skal komme til sin rett
  • at OPACen i det enkelte biblioteksystem blir mindre viktig, fordi man ved å bruke Biblioteksøk kan forholde seg til ett grensesnitt, uavhengig av hvor man er og hva slags litteratur man er ute etter
• det vil tvinge igjennom implementering av en del interessante protokoller i norske biblioteksystem, spesielt OAI-PMH, som later til å bli hjørnesteinen i det nye systemet. En problemstilling det skal bli spennende å se utfallet av er hvem som skal betale for implementeringen av slike endringer
• det vil kunne bringe problemstillingene knyttet til eierskap til katalogpostene våre frem i lyset
• det later til at det er et ønske om å benytte Summa som grunnlag for gjennomføringen av prosjektet, noe som forhåpentligvis vil bidra til økt kunnskap og bevissthet rundt mulighetene for bruk av programvare tilgjengelig som åpen kildekode i norske bibliotek

For å lære mer om prosjektet kan det anbefales å ta en titt på Sluttrapport fase 1, som sier en del om bakgrunnen og om det landskapet prosjektet beveger seg inn i.

* = Ny betyr jo ikke nødvendigvis bedre, men det gir ihvertfall en anledning til å tenke igjennom ting på nytt…

For en stund siden ble det sagt at den stabile versjonen av Koha 3.0 skulle komme 1. juli, men foreløpig er det ingen som har sett noe til den. Hvorfor? Antagelig fordi det stadig dukker opp problemer (”bugs“) som må løses før man slipper systemet ut i verden. Den som vil kan følge fremdriften på detaljnivå gjennom Koha sin Bug List (lenka fører til en liste der de viktigste feilene kommer øverst).

Betyr dette at åpen kildekode ikke er til å stole på? Nei, snarere tvert i mot. Det som skjer er at det er en armada av beta-testere som gjør alt de kan for å finne feil i systemet, feilene blir rapportert inn i bugtrackeren, prioritert og fordelt til dem som kan gjøre noe med dem. Lukket programvare har nok også beta-testere, men neppe like mange som Koha i dette tilfellet. Og i og med at man har tilgang til kildekoden kan beta-testere (med den rette kunnskapen) “kikke under panseret” og komme med innspill til løsninger, eller rett og slett kode som retter feilene, i motsetning til lukkede systemer som er som sorte bokser, der brukerne bare kan beskrive symptomene. Det som skjer nå er rett og slett det samme som skjer med et lukket system etter at en en ny versjon er sluppet: systemet blir testet ute i den virkelige verden, og utsatt for “belastninger” som utviklerne kanskje ikke en gang har tenkt på, slik at de uunngåelige feilene kommer til overflaten. Og resultatet blir et bedre system. Så får vi heller smøre oss med tålmodighet en stund til.