Uansett blir det feil om man utelukkende tenker på Koha som gratis. Joda, alle som har tilgang til Nettet kan laste ned kildekoden gratis, og gjøre hva de vil med den. Men er det gratis å bruke Koha? For de fleste vil det ikke være det. Man trenger en vevtjener å kjøre programvaren på, og  man trenger kunnskaper for å installere systemet og holde det gående. Dersom man har disse kunnskapen innomhus, og en ledig server stående som man kan bruke, så blir de økonomiske utleggene minimale. Men virkeligheten i de aller fleste norske bibliotek er vel at man ikke har ledig serverkapasitet flytende rundt, og jeg tror ikke jeg tar alt for feil om jeg drister meg til å påstå at gjennomsnittlige norske bibliotek ikke akkurat flyter over av kunnskaper om Linux, Apache, MySQL, Perl osv heller.

Så hva må et bibliotek som ønsker å ta i bruk Koha gjøre?

På maskinvaresiden kan man enten

1. investere i å kjøpe en server, eller
2. leie serverplass hos noen som tilbyr denslags (Koha stiller noen krav som gjør at vanlige webhotell ikke er aktuelle, det må være snakk om en virtuell server eller co-hosting)

Alternativ 1 vil antagelig representere et utlegg i størrelsesorden 10-20.000 kroner (Hvis noen ønsker å korrigere meg på denne prisen så vær så god! Jeg er egentlig veldig nysgjerrig på å høre hva folk som har mer peiling på priser enn meg mener om dette…) . Så trenger man hjelp til å sette opp serveren, knytte den til Nettet osv. Kanskje man har en velvillig IT-avdeling et sted i organisasjonen?

Med alternativ 2 slipper man store investeringer i maskinvare som har begrenset  holdbarhet, men til gjengjeld blir gjerne de løpende utgiftene høyere.

På kunnskapssiden har man også to muligheter, om man ikke har de kunnskapene som trengs. Man kan

• tilegne seg den kunnskapen som trengs for å installere, vedlikeholde og oppgradere Koha selv, noe som krever tid og interesse. Tid er som kjent penger, og skal man ta formelle kurs er ikke det heller gratis
• kjøpe seg til kunnskapen ved å leie inn en konsulent

Det finnes helt sikkert en håndfull bibliotek i Norge som er store nok til at de har servere de kan kjøre Koha på, og folk med kunnskapene og interessene som skal til for å gjøre det. Men jeg tør påstå at det store flertallet av norske bibliotek må belage seg på en del økonomiske utlegg om de ønsker å ta i bruk Koha som sitt biblioteksystem. Vi får håpe vi kan nå en kritisk masse av interesserte bibliotek, slik at noen “ser det likt” å tilby tjenester knyttet til systemet, samt “hosting”, for de som ser seg tjent med det (kremt, kremt…). Og jeg tror ikke jeg tar mye feil om jeg påstår at selv en “hostet” versjon av Koha vil være billigere (og bedre) enn det de eksisterende leverandørene kan tilby.

Er det da ingen forskjell på Koha og de proprietære systemene? Joda, man må bare legge mer vekt på den andre betydningen av “free”…

• Koha gir all verdens muligheter for skreddersøm, systemet kan tilpasses det enkelt bibliotek ned til minste detalj. Om ikke biblioteket selv kan gjøre tilpasningene kan man alltids finne noen som er villige til å gjøre det mot betaling.
• Dersom man betaler for utvikling av Koha kan man fritt dele det man har utviklet med resten av verden. Koha er en global dugnad, der alle drar nytte av hverandres innsats.
• Koha er ikke en “sort boks”, hvor man nektes innsikt i hvordan systemet fungerer. Med åpen kildekode kan folk med den rette kunnskapen granske hvordan systemet er bygd opp og fungerer ned i minste detalj.
• Dersom en kommersiell leverandør går dukken er det ikke godt å si hva som skjer med det programmet du benytter deg av. Sannsynligvis tar firmaet produktet med seg i grave, og all utvikling stopper opp. Med åpen kildekode vil du altid ha muligheten til å utvikle programmet videre. selv om ditt bibliotek skulle være det siste i verden som bruker Koha vil det alltids være mulig å finne noen som kan nok om Perl til å gjøre de endringene du ønsker.
• Utviklingen av Koha skjer på en helt åpen måte, der alle feks kan få innsikt av hva som til en hver tid finnes av feil og mangler.
• Koha benytter og tilbyr åpne standarder. Den dagen “Norgesbiblioteket” skal begynne å høste poster til nasjonalt fellessøk vil feks Koha sin innebygde støtte for OAI-PMH være kjekk å ha…

Dette  er bare noen av de fordelene jeg kan komme på på stående fot. Kommer du på flere? Legg dem inn i kommentar-feltet!

(Innlegget er delvis et tilsvar til innleggene UBIS: Koha og Baktanker: Koha av John David/Rocke-D, avstedkommet av min presentasjon av Koha (nå også på SlideShare).)

mysql -u <kohaadmin> -p koha < normarc.sql

Men husk for all del å ta backup først!

mysqldump --opt -u <kohaadmin> -p <koha-db> > koha_backup.sql

Dette er som sagt høyst eksperimentelt, all ferdesel skjer på eget ansvar!

Det SQL-fila gjør er at den

1. sletter MARC21-informasjonen som er lagt inn, og
2. erstatter den med informasjon om NORMARC, dvs
   1. Hele NORMARC + Koha-spesifikke felter* som “standard rammeverk”
   2. Hele NORMARC + Koha-spesifikke felter* som “standard autoritetsformat”

(* Koha-spesifikke felter = 942, 952 og 999.)

Så vidt jeg vet skal definisjonen av NORMARC være komplett med felt og delfelt, kodet informasjon om repeterbarhet og koblinger til “kohafield”. Men feil kan helt sikkert forekomme, og tilbakemeldinger mottas med takk!

Det er helt sikkert mye mer enn grunnleggende kvalitetssikring som mangler. Noe av det mest iøyenfallende kan være:

• value_builder-skript, kanskje spesielt for 000
• Flere rammeverk - det vil kanskje være naturlig å ta utgangspunkt i de dokumenttypene som er antydet i NORMARC
• Lister over “autoriserte verdier” for de feltene som bruker denslags.

Mere som mangler? Én måte å finner flere ting på er å se på hva som er mandatory og optional å legge til under installasjonen.

OPPDATERING 11. juni 2008: Presentasjonen er nå også tilgjengelig på SlideShare:

| View | Upload your own

Løsning: Gå til Intranett > System preferences > Staff Client > yuipath og endre instillingen fra /intranet-tmpl/prog/en/lib/yui/ til http://yui.yahooapis.com/2.3.1/build.

Dokumentasjon: OPAC missing files.

Versjon: Koha 3.00.00.067 (beta 2)

(Dette er (antagelig) første post i en serie der jeg prøver å dokumentere problemer/klø-seg-i-hodet-ting knyttet til Koha, og løsningen på dem.)

Aggregasjonen vil se litt rar ut til å begynne med, i og med at en hver blogg som høstes for første gang vil dominere listene en stund, men det går seg nok til etter hvert.

Høstingen skjer tre ganger i timen: 10, 30 og 50 minutter over hver hele time. Planen er å justere frekvensen etter hvert.

Et spørsmål: vil dette gjøre det vanskeligere å kommentere i biblioblogger, i og med at kommentarene vil bli (litt) mer synlige? Vil det kunne føre til at folk tenker seg om en ekstra gang før de kommenterer, og kanskje bestemmer seg for at “nei, jeg lar det være”? Burde jeg i så fall kutte ut å aggregere kommentarene? Å kommentere på blogger skal jo være det første trinnet på Høiviks skrivetrapp, og jeg vil nødig bidra til å gjøre det trinnet høyere!